Da har september begynt med rein, vind og vissent løv... Og det merker man når man kommer hjem fra en uke på solfylte og varme Malloca og ha sklidd i jørma og forstua foten på vei til jobb. Med forstua fot følger det jo med sykemeldig og stillesitting med foten på bordet mens regnet kommer ned som strikkepinner.

Nå har det gått en uke, og jeg har vel vært litt for aktiv, da jeg trodde foten ville bli fort frisk. Der tok jeg feil... Så nå var det fy på lanken og streng beskjed om å ikke vandre rundt for mye.

Så da sitter jeg her da med forstua fot og drikker tranebærjuice og spiser nonstop. Einar pleier å velge den spennende skogen fremfor meg og sofaen og Petronella velger stort sett å leke.

Må si jeg gleder meg litt til å få gått på jobb og begynne å trene igjen nå...

Men jeg har jo noen bilder av en gammel frøken jeg kan sysle litt med.

 Også er det jo alltid fint å vite at man blir tenkt på.

God høst folkens!