Mamma

Jeg kunne aldri hatt noen bedre mamma. Da jeg var liten klarte hun å presse meg til å komme dit jeg er i dag. Hun har mange ganger sloss med meg for å få meg til å gjøre ting, og der og da har mamma vært verdens verste. Men nå som jeg har blitt eldre og mamma bjeffer fordi jeg ikke gjør noe jeg ikke har noe lyst til, er jeg veldig glad for at hun gjør akkurat det. Men mamma kan mer enn bjeffing, hun er varm og kjærlig. Hun klarer å få meg til å sette ord på følelser det er vanskelig å sette ord på. Og ut i fra det klarer hun å lede meg i den retningen jeg vil i.

Jeg må jo si jeg har et spesielt og godt forhold til mammaen min. Hun min venninne. Jeg kan snakke med mamma om alt, jeg kan bli full sammen med mamma, dra på shopping i Londons gater eller her hjemme i oslo.

Men mest av alt er hun mammaen som trøster meg og snakker med meg når jeg har det vanskelig og ikke helt vet hvordan jeg skal kjempe mine egne kamper. Og når jeg er syk kommer hun og steller med meg og tar meg under sin trygge vinge til jeg er frisk igjen og klar for å fortsette livets reise. Hun er også grunnen til at jeg har hatt mulighet til å binde et så sterkt bånd til en katt som jeg har gjort. For jeg har hatt verdens beste katt, og den katten vil alltid være med meg i hjetet mitt.

Jeg vil kanskje miste noen personer ut av livet mitt, men mammaen min vil jeg alltid ha på godt og vondt.

Så mamma, jeg er utrolig glad i deg og din varme og omsorg for meg betyr alt i verden.

Da jeg kom hjem...

Jeg forventet det verste. Min lille kattebaby hadde tross alt vært hjemme alene to netter med de beste tingene hun vet om i verden. grønne planter, vase med vann og roser, og nyvaska klær på tørkestativet.

Det er jo ingen hemmelighet at babyen min er en tyv, så jeg forventet å finne klesvasken utover soveromsgulvet, (bra jeg støvsugde før jeg dro) jord, glasskår og vann utover  stuegulvet/kjøkkengulvet (enda godt jeg har flislagt gulv) og påtygde grønnplanter og roser som ligger strødd utover. Disse også påtygd. Men alt var i sin skjønneste orden da jeg kom hjem. Og det beste av alt var jo at det luktet klesvask når jeg åpnet døra.

 Normalt pleier jo denne tyven å stjele alt fra store badehådklær til truser fra skittentøyet. hun har tidligere stjålet en del doruller også. Så hva har den lille rakkeren gjort for noe mens jeg har vært borte tro, hun kan jo ikke ha sovet hele tiden? Eller har oppdragelsen min gitt utbytte, og at hun har lekt med andre ting isteden for å gjøre hyss?

Uansett morro med babypus i hus!

Raser rundt som en tulling det ene øyeblikket, og sover på fanget ditt i det neste :)

Følelser som er for store til å beskrives.

 Hvordan skal man klare å vise og forklare hva man føler for en annen?

Det kan være uendelig vanskelig noen ganger. Du sitter å tenker og tenker men kommer ikke på noe som er bra nok... Og når du endelig etter mye tenking kommer på noe som kan få den andre til å forstå, bestemmer du deg for å gå og si akkurat det, men så blir du stående og ikke si noen ting. Du står rett og slett og lurer på hva du skal si igjen, for det du hadde tenkt til å si virker så dumt og patetisk. Så da lar du vær, og er like langt.

Enkle ord som "jeg er glad i deg" er ikke nok, for det er så mye mer...