Nytt hjem...

Einar trenger et nytt hjem til jul... Jeg har kanskje drøyd det her i lengste laget, da jeg er veldig glad i Einar. Og helst vil ha han selv, men dette går ikke da han ikke vil trives der jeg skal flytte til.

Einar er 2 år og en svært kosete og omgjengelig katt, men han trenger masse skog og et hjem uten andre katter eller hunder.

Som jeg har skrevet i tidligere innlegg (Rufus 22.7.11) har Einar opplevd mye vondt i sitt korte liv, og jeg har ikke hjerte til å utsette han for mer vondt. Jeg har jo blitt veldig glad i han den korte tiden han har bodd hos meg, og han har forbedret seg mye på denne tiden. Så jeg håper jeg finner et godt hjem til han før julen begynner. Einar er katerert, og er glad i å være ute. Men liker også å ligge sammen med deg i sofaen eller i senga om han får sjansen.

Siden han er litt nervøs og redd av seg er det viktig å bruke tid på å bygge opp tillitt og la han "bo seg inn" før han får gå ut på oppdagelsesferd.

Så om Du har lyst til å gi Einar et nytt hjem eller lurer på noe er det bare å ringe meg på tlf 48 35 25 91

Mamma

Jeg kunne aldri hatt noen bedre mamma. Da jeg var liten klarte hun å presse meg til å komme dit jeg er i dag. Hun har mange ganger sloss med meg for å få meg til å gjøre ting, og der og da har mamma vært verdens verste. Men nå som jeg har blitt eldre og mamma bjeffer fordi jeg ikke gjør noe jeg ikke har noe lyst til, er jeg veldig glad for at hun gjør akkurat det. Men mamma kan mer enn bjeffing, hun er varm og kjærlig. Hun klarer å få meg til å sette ord på følelser det er vanskelig å sette ord på. Og ut i fra det klarer hun å lede meg i den retningen jeg vil i.

Jeg må jo si jeg har et spesielt og godt forhold til mammaen min. Hun min venninne. Jeg kan snakke med mamma om alt, jeg kan bli full sammen med mamma, dra på shopping i Londons gater eller her hjemme i oslo.

Men mest av alt er hun mammaen som trøster meg og snakker med meg når jeg har det vanskelig og ikke helt vet hvordan jeg skal kjempe mine egne kamper. Og når jeg er syk kommer hun og steller med meg og tar meg under sin trygge vinge til jeg er frisk igjen og klar for å fortsette livets reise. Hun er også grunnen til at jeg har hatt mulighet til å binde et så sterkt bånd til en katt som jeg har gjort. For jeg har hatt verdens beste katt, og den katten vil alltid være med meg i hjetet mitt.

Jeg vil kanskje miste noen personer ut av livet mitt, men mammaen min vil jeg alltid ha på godt og vondt.

Så mamma, jeg er utrolig glad i deg og din varme og omsorg for meg betyr alt i verden.

Da jeg kom hjem...

Jeg forventet det verste. Min lille kattebaby hadde tross alt vært hjemme alene to netter med de beste tingene hun vet om i verden. grønne planter, vase med vann og roser, og nyvaska klær på tørkestativet.

Det er jo ingen hemmelighet at babyen min er en tyv, så jeg forventet å finne klesvasken utover soveromsgulvet, (bra jeg støvsugde før jeg dro) jord, glasskår og vann utover  stuegulvet/kjøkkengulvet (enda godt jeg har flislagt gulv) og påtygde grønnplanter og roser som ligger strødd utover. Disse også påtygd. Men alt var i sin skjønneste orden da jeg kom hjem. Og det beste av alt var jo at det luktet klesvask når jeg åpnet døra.

 Normalt pleier jo denne tyven å stjele alt fra store badehådklær til truser fra skittentøyet. hun har tidligere stjålet en del doruller også. Så hva har den lille rakkeren gjort for noe mens jeg har vært borte tro, hun kan jo ikke ha sovet hele tiden? Eller har oppdragelsen min gitt utbytte, og at hun har lekt med andre ting isteden for å gjøre hyss?

Uansett morro med babypus i hus!

Raser rundt som en tulling det ene øyeblikket, og sover på fanget ditt i det neste :)

Følelser som er for store til å beskrives.

 Hvordan skal man klare å vise og forklare hva man føler for en annen?

Det kan være uendelig vanskelig noen ganger. Du sitter å tenker og tenker men kommer ikke på noe som er bra nok... Og når du endelig etter mye tenking kommer på noe som kan få den andre til å forstå, bestemmer du deg for å gå og si akkurat det, men så blir du stående og ikke si noen ting. Du står rett og slett og lurer på hva du skal si igjen, for det du hadde tenkt til å si virker så dumt og patetisk. Så da lar du vær, og er like langt.

Enkle ord som "jeg er glad i deg" er ikke nok, for det er så mye mer...

Da har september begynt med rein, vind og vissent løv... Og det merker man når man kommer hjem fra en uke på solfylte og varme Malloca og ha sklidd i jørma og forstua foten på vei til jobb. Med forstua fot følger det jo med sykemeldig og stillesitting med foten på bordet mens regnet kommer ned som strikkepinner.

Nå har det gått en uke, og jeg har vel vært litt for aktiv, da jeg trodde foten ville bli fort frisk. Der tok jeg feil... Så nå var det fy på lanken og streng beskjed om å ikke vandre rundt for mye.

Så da sitter jeg her da med forstua fot og drikker tranebærjuice og spiser nonstop. Einar pleier å velge den spennende skogen fremfor meg og sofaen og Petronella velger stort sett å leke.

Må si jeg gleder meg litt til å få gått på jobb og begynne å trene igjen nå...

Men jeg har jo noen bilder av en gammel frøken jeg kan sysle litt med.

 Også er det jo alltid fint å vite at man blir tenkt på.

God høst folkens!

Kjærlighet og skuffelse.

Du oppdager en tiltrekning.

Sommerfuglene våkner til liv, så faller du.

Du glemmer tid og rom, og sju timer blir til et kvarter.

Vinter blir plutselig til sommer. Hvor ble det av tiden?

Du har glemt og fortrengt fornuften og gitt plass til kjærligheten. Brukt all din tid på den.

Men fornuften kjemper seg vei. Til slutt kommer den fram.

Det gjør så uendelig vondt. Det er som et verkende sår i brystet.

Du prøver å lindre smerten ved isolasjon.

Du har rett og slett såret deg selv, og er uendelig skuffa.

Over deg selv og over at det ikke gikk som du ville.

Men kjærligheten vil altid være der.

Dette var noe spesielt, noe du kanskje ikke kommer til å finne igjen.

Det er mange der ute, men ingen som han.

Nattesøvn...

Nå i det siste har nattesøvnen min vært litt fraværende. jeg legger meg en gang mellom tre og fem om morgenen en gang, og står opp igjen en gang mellom eti og ellve en gang... gir dyra mine mat, rydder og vasker litt, drikker juice, ser på tv og går på jobb. Og når jeg har vært på jobb noen timer begynner jeg å gjespe, så går det over.

Og når jeg kommer hjem...! ja da... DA skal jeg rydde, støvsuge, vaske opp og vaske klær. Men blir det noe av? Nei da!! jeg blir sittende å se litt på tv, spise litt og tenke hardt. Ja UTROLIG HARDT på at jeg ikke har lyst til å gjøre de tingene akkurat nå. Så da sitter jeg å drøyer det da, mens to stk katter graver i do og søler kattesand... så blir kl mye og jeg tenker: Pytt pytt jeg tar det i mårra! Også tar jeg meg en dusj og finner senga..... Sånn i femtiden en gang, og står opp igjen i ti tiden....

SUKK!!!

Mine roller i hverdagen...

På jobben er jeg selger, blomsterdekoratør, vaskekjærring osv.

Hjemme er jeg vaskekjærring, kokk, konditor, dyrepleier, liksommamma, gullgraver, (les mækkagraver) sofagris, tv-slave, nerd, dovendyr, natterangler, filosof og rotekopp.

Ute er jeg meg selv... Og hvor mye er jeg ute...?

Hva skal babyen hete?

Jeg har en kasterert hannkatt ved navn Einar fra før. Han er omplasseringskatt og trengte sårt et nytt hjem. Nå har han fått seg en samboer som fortsatt er baby.

Hun var veldig planlagt og gitt bort før hun kom til verden og da hun ble født sammen med to andre gutter ville jeg ha jenta, så derfor kunne jeg ikke bare trekke meg bare fordi Einar trengte et nytt hjem før hun var gammel nok til å flytte.  Men uansett er mitt store problem med disse nye... hva skal hun hete? navnet må jo passe henne og på en måte passe litt til navnet Einar. Så et vanlig menneskenavn er det jeg er på jakt etter, men er åpen for andre forslag også.

Den forrige jeg fikk til meg fikk navnet Pia etter en uke. og nå er jeg fast bestemt på at hun skal få navn før det har gått en uke...

Disse navnene har jeg til nå:

Camilla

Elisabeth

Chalotte

Guro

Nina

Tindra
Petronella

Babypusen er grå og ser ut til å få lang pels og en lang slank kropp. hun har allerede en lang hale og har litt prinsessenykker.

Til nå har hun ikke gjort så mye annet enn å frese til Einar, spise og sove.

Hetsing av Blomsterhandlere.

I det siste har det vært en del hets av blomsterhandlere. Folk skriver at vi er griske og har liten respekt for medfølelse, sorg osv.

Jeg kan være enig i at stykkprisen for roser kan bli i overkant i perioder, og som regel ser vi dette i julen og spesielt på Valentines day, og det er diskusjoner og misnøye hver gang. Dette kan vi som står å selger, til fingrene blør og toalettbesøk og næring får vente til vi skal hjem ÅTTE TIMER etter begynt arbeidsdag, la gå inn det ene øret og ut det andre for så å glemme det. Men når folk begynner å kalle oss stygge ting og beskylde oss for å være griske i en tid som denne ser jeg rødt. Vi er også mennesker og absolutt ingen maskin. Vi har faktisk følelser vi også. Å lire ut av seg dritt til en medarbeider i blomsterbutikk fører ikke til annet enn forsuret miljø og undring over hvilket ben du som kunde sto opp med i dag.

De fleste blomsterbutikker har fått ekstra levering og kalt inn flere medarbeidere for at dere skal få kjøpt blomstene deres. Også er det sånn at det faktisk er tomt for de blomstene som er til normal pris og isteden for å ikke ha noen ting som helst bestilles første sortering, for om vi ikke har roser så blir dere sure og misfornøyde da også. Første sortering er ikke billig, det er faktisk veldig dyrt og koster det hvite ut av øyet innimellom og jo mindre de har på lager jo dyrere blir det.

Det har seg jo sånn at vi også må ha så butikken går rundt, vi skal også betale moms av alt vi selger, betale husleie og vi som jobber der skal også ha betalt. Og når vi må ha fler på jobb enn normalt betyr det mer penger ut i lommene til arbeiderne (ikke at jeg ikke liker det, det er jo ganske fint å få noen ekstra timer.)

Så til dere som mener vi er griske: Man blir ikke rik av å være i blomsterbransjen. Dette gjør vi fordi vi elsker jobben vår. Gleden av å sette sammen en fin bukett eller lage en dekorasjon betyr mye for oss. For ikke å snakke om å se fornøyde mennesker fordi vi klarer å avdekke behovet og selge dem noe de er svært fornøyd med.

Så vær så snill å ikke ødelegge arbeidsgleden vår med hets fordi prisene stiger. Dette er ikke noe vi velger selv...

Mitt lille land!

De siste dagene har de fleste brukt på å hvalfarte til oslo med blomster og lys for ikke å snakke om å titte på de konstante nyhetene og tenke over hva som har skjedd.

Jeg tror ikke det har gått helt opp for oss hva som har skjedd her i vårt lille fredlige og trygge land. Hos oss her i Norge... I dag har så og si hele Norge gått i tog med blomster og fakler, vært innom kirker og tent lys, snakket med venner og familie, og det hjelper jo litt på å forstå hva som har skjedd.

Dette vil alltid vare en dag vi kommer til å huske. Men jeg håper vi klarer å glemme han som har gjort dette mot oss.

I morgen går turen til Oslo for å se på blomsterhavet og kanskje gjøre det noen blomster større også.

Dette er så stort at det er vanskelig å utrykke eksakt hva man føler.

Rufus.

Rufus er født på våren 2009 og flyttet fra et hjem med mye rus til dyre...  Der lå han for det meste og sov i en kurv. ikke fikk han særlig med oppmerksomhet heller, men livet lysnet for Rufus og broren da de flyttet til Nordstrand. Da de flyttet fikk de også nye navn, og Rufus ble hetende Einar mens broren fikk navnet Trygve. De bodde ikke så lenge på Nordstrand før de flyttet til Aurskog sammen med matfar. I dette huset var det både andre katter og barn. Dette virket positivt på Einar som lekte med de andre unge kattene så busta føyk og koppestellet gikk veggimellom, men da Einar og Trygve var litt over et halvt år skjedde det en tragedie som gjorde at politiet tok huset og kom for å fange inn alle sammen. Men først lot de alle sammen være innesperret inne i huset i tre uker. Da politiet kom for å hente alle vennene til Einar og Trygve ble Einar så redd at han løp ut mens halsbåndet hans lå igjen i andre etasje i huset, røket tvers over. Politiet gjorde ikke noe mer for å få tak i Einar og lot han klare seg selv. De  visste ikke at Einar ikke var vandt til å være ute og var faktisk littegranne redd for dette utegreiene. Einar klarte seg heldighvis og bodde i huset i tre mnd og spiste ut av en forsekk og sov i senga på soverommet.
Da matmor kom tilbake til huset tok det et halvt år før Einar turte å komme inn og være sammen med henne isteden for å snike rundt. Men da hadde jo de andre vennene til Einar også kommet hjem, men siden Einar var så redd ville ikke de andre være venner med Einar lenger så derfor fikk han mye juling. Han ble sittende oppe på kjøkkenskapene til slutt i frykt for å komme ned. Matmor syntes så vanvittig synd på Einar og visste ikke hva hun skulle gjøre. Helt til en dag i begynnelsen av juli et og et halvt år etter tragedien da matmor var på besøk hos en venninne og fortalte om Einar. Hun også syntes synd på Einar så hun bestemte seg for å gi Einar et nytt hjem. Så nå har han flyttet til Vinterbro og har begynt et nytt liv.
Nå er Einar 2 år og ganske så stor gutt, men ikke oppi hodet... Han er redd for andre katter, mennesker, ute og ukjente lyder (alt fra stemmer til musikk og byggelyder utenfra) men utenom det er Einar en utrolig søt og sosial katt som leker og kommer for å snakke med deg. så jeg håper Einar vil få et bedre liv på Vinterbro og at han med tiden vil tørre å gå ut uten å ha med seg støtte.

Baby besøk og ny pus...

Nå i helgen har jeg hatt besøk av en god venninne jeg forøvrig skal på ferie med også i slutten av August. Hun hadde med seg sin sønn på 4 mnd, som også skal være med på ferie, og vi hadde tenkt oss på stranda i dag. Men sola dukka aldri opp slik værmeldinga sa den skulle.

Uansett hadde vi det koselig å skravla masse, og jeg har jo selvfølgelig dulla litt med Vincent som er sønnen.

Også kom vi til slutt inn på katter. hun har jo mange katter og hadde en som ikke hadde det noe bra stakkars. Han var konstant engstelig og satt oppe på kjøkkenskapene i frykt for å få juling av de andre... Så nå visste hun ikke hva hun skulle gjøre. Men løsningen er ikke så langt unna som man tror noen ganger. Og det er jo veldig fint for Einar, som katten heter.

Siden min venninne ikke har noen bil kom mamma å kjørte henne hjem tidligere i dag, og i samme slengen tok vi med Einar tilbake. Så nå ligger han på teppet og sover etter en times biltur og to timer med skremt jakt etter å finne en plass å gjemme seg her hjemme. for ikke å snakke om hvor flink han har vært til å hjelpe meg med å finne litt støv som har gjemt seg her og der.

Einar er en veldig sosial og koselig pus å ha rundt seg. han ligger gjerne på fanget eller fisker etter ting som ligger under sofaen. Men han kan finne på å gjøre litt dumme ting når angsten tar han og han leter etter plasser å hjemme seg. han har allerede sitti fast mellom sofaen og veggen og ramla ned bak ei hylle og vikla seg inn i ledningene til sterioen... Kløna... Håper virkelig disse anfallene gir seg med tiden og at han blir en rolig pus som ikke er redd for å gå ut.

Så i morgen skal jeg finne en dyrebutikk og kjøpe børste skåler og noen leker til han tenker jeg.

Dette er da Einar

TYR--Turið Torkilsdóttir

Her for noen dager siden kjøpte jeg et album av Tyr. Jeg har jo visst hvem de er en god stund, men har ikke tatt meg tid eller penger til å skaffe meg noe av musikken.

Nå har jeg altså gjort det. Og har brukt noen min på nett for å finne ut hvilket album jeg ville ha...

Jeg har da valgt ut fra denne sangen....

Den er fantastisk fin. Det er bare å lukke øynene, lene seg tilbake og ta et dypt pust og nyte det utrolig vakre og store som kommer ut av høyaleren.

God fornøyelse!

Og for de som ikke vet:

Er Tyr fra færøyene og spiller i sjangeren Vikingmetall.

Registrering av tjukkaser...

På Tv2 nyhetene kom helseministeren men nyheten om at Norges helsetilstand skal kartlegges og registreres for å gjøre den norske befolkningen sunnere. Og dette er det kommunene som skal gjennomføre. Men hva med resten? Hva vil hun med dette? Skal vi "tjukkaser" bare stemples i panna med rød skrift, og få beskjed om at vi er tjukke og det må vi gjøre noe med; ellers blir det fy på "lanken"? Jeg tror ikke at grunnen til fedme og dårlig helse har noe med kunnskapen vår å gjøre. Det er heller sånn fordi sunn mat og trening vi TRIVES  med faktisk koster skjorta. Jeg for min del må leve glutenfritt og trives best i vann eller på hesteryggen, i tillegg tenger jeg en hel del vitamintilskudd fordi tarmen ikke tar opp nok næring. Det er mange mennesker som kanskje vil få bedre helse av å ikke leve på den tradisjonelle brømat og toro suppe dietten de fleste nordmenn lever med. Jeg også har levd på den dietten selv, om jeg var fullstendig klar over at denne dietten ikke var noe bra for meg. Men så har det seg sånn at det er billig og lettvint. Og økonomi er jo noe vi fleste er opptatt av, og sliter med fra tid til annen. Uansett om vi er studenter, alenemødre eller småbarnsforeldre. Mat må vi jo ha uansett. Og vi må kjøpe mat etter hvor tjukk lommeboka er. Også er det jo sånn at sunn mat er dyrt og den usunne, og nærmest næringsløse maten er billig... Mens spesialmat som glutenfritt, vegetar osv koster det hvite ut av øyet i forhold.
og om du vil drive med trening du trives med koster dette også, alt fra 250kr i mnd til 500kr eller mer i mnd. og om du trives med å svømme er du avhengig av at dagene svømmehallen er åpen for allmennheten de dagene du har mulighet til å svømme på kveden. For svømmehallene er skjeldent oppe om morgenen på små lokale plasser. Trives man på helsestudio og er morgenfugl er jo det aller best. Da har man jo stort sett hver eneste morgendag å ta av. men hvor mange er sånn i forhold til sånne late "jævler" som oss "tjukkaser"?
Men jeg lurer litt på hva de skal gjøre med denne registreringen... Det hjelper jo ikke å bare kartlegge oss tjukkaser. Vi må jo få noen tilbud også. Det er jo ikke alle som er så motivert for å trene heller. Motivasjon kommer jo når man gjør noe man liker å gjøre. Og trening kan jo være mye rart. Alt fra å klippe gress til å sykle. Det kommer helt ann på hvordan man gjør det.
å klippe gresset koster jo ikke noe særlig sånn sett. Ikke sykling heller, men det forutsetter at man har sykkel, og det koster.
Liker du å holde på med hest og ridning, koster jo dette også... Så vi kan jo si at, uansett hva du liker å gøre koster det. Og i enkelte tilfeller er ikke tilbudene bra nok eller synlige nok. Så kanskje vi tjukkaser burde fått tilrettelagt trening på blå resept, og kanskje tilbudene burde vært bedre og mer synlig rundt om kring? Jeg er ganske sikker på at jeg hadde funnet noe jeg villa ha likt å gjøre, utover ridning og svømming, om jeg hadde visst om alt av tilbud og hadde fått mulighet til å prøve ut de forskjellige tilbudene. Så kanskje vi også burde blitt sendt rundt på forskjelleige ting bare for å prøve, med tjukkas-stempel i panna så det ikke er noen tvil om at vi bare er der for å prøve.

En karlegging av helsenorge kan være for noe godt, men jeg syns ærlig talt de begynner i feil ende her. de fleste vet om de er overvektige og utrente mennesker.
Og om det skal være for noe godt bør de vel kartlegge ha vi liker å gjøre også... For ikke å snakke om å gjøre noe med prisene på den sunne maten. Og da snakker jeg ikke om noen kroner billigere...

Ting Tar Tid...!

Jeg satt å så på bildene jeg hadde på kameraet mitt og kom over årets første bilder... Som da er fyrverkeriet. Jeg er jo ikke så glad i akkurat den dagen, men fikk allikevel tatt noen fine bilder av det hele.

Det føles så lenge siden også er det ikke så veldig lenge siden... Eller hadde jeg egentlig glemt de bildene? Gudene vet... Uansett går tiden fort og jeg får ikke akkutat gjort alt jeg vil gjøre...

Tiden har virkelig fløyet av gårde med meg og jeg har hatt "nok" å tenke på selv om jeg ikke har halvparten så mye å gjøre som jeg hadde før.

Jeg hadde jo den lange lista med ting jeg vil gjøre, men har foreløpig ikke fått gjort så mye av det. Gikk tur med Camilla og søte Athena, men fikk ikke tatt så mye bilder langs veien. Det ble med Athena og hestene vi gikk forbi. Så vi håper på fler fine bilder på tirsdagen som kommer.

Malingen jeg hadde planer om har jeg heller ikke fått gjort, og kommer nok til å bli lagt litt på hylla... Jeg vil jo finnne noen fine motiver å male før jeg setter igang også. Det var jo i utgangspunktet det jeg ville jakte litt på mens vi gikk tur.

Kofferten til Miss har jeg jo klart å dekorere, men bildene i albumet er enda ikke på plass... Det også ser ut til å ta sin tid. Har jo bilder hos mormor og på ekstern hardisk hjemme hos pappa... Og en liten del på "minne-ugle" det er jo egentlig så lett som å gå i en fotobutikk og bestille bildene som ligger på "ugla"... Ikke kom det på mer enn "lommerusk" heller, så jeg kan vel trygt kalle meg selv treig.

Så på mandag får jeg vel bestille bildene og dra hjem å rydde slik at det er ryddig til jeg og Camilla skal gå tur igjen... Faren for at vi klarer å koke sammen enda mer vi vil gjøre er jo stor, men den risken er verdt å ta :p

Også er det Valentines day neste mandag og Morsdag søndagen før, så da er det jo nok av blomster og "rot" å ta bilde av i butikken også.

La kreativiteten flyte!

Og kanskje grue oss litt til "non stop pakking" og "eat&go", men mest av alt gleder vi oss til disse tre hektiske salgsdagene før Valentines day og Morsdag. Da flyter det over med fine blomster og pynt, som igjen skaper mange muligheter for kreative jenter som klør i fingrene ved synet av en blomst.

Ja dette var liksom et innlegg om at ting tar tid og tiden går som regel fra oss, men endte opp med alt jeg ikke har fått gjort og de kommende salgsdagene.

Jeg må si som Camilla: "I love my work!"

og siden jeg begynte så fint med fyrverkeri og bilder...

fyrverkeriet 2010

En nyskjerrig Pia

En fornøyd og "øyeløs" Bajas

Nesten ferdig med å dekorere kofferten til Miss,

mangler bare tallene

Nærbilde av dekoren

Alle tingene jeg har kjøpt til albumet og kofferten

Meg på vei ut på tur sammen med Camilla og Athena

En fin hest

Og en nyskjerrig Athena...

Hva er dette store dyret for noe?

En fjong hest

Søte Athena poserer

Camilla og blomsterkaoset vi har skapt

En shabby rose

Og til slutt: litt vår i form av Primula...

Og Campanula

Dagens gjøremål of scrapbookinnkjøp...

Dagen i dag har egentlig ikke vært på effektiv. Den startet med å se på tv og spise frokost for så å hente resept og sykemelding... Så var det å sette seg på toget på vei inn til oslo for å levere sykemld på skolen... Og mens jeg satt på toget og så ut på det fine været med den klare blå himmelen og alle trærne med frost kom jeg inn på tanker om alt jeg ville gjøre. Som å gå tur i det fine været og ta bilder av trær og og alt annet som dukker opp på min vei. Men det er jo best å gå tur sammen med noen, så jeg får krysse fingrene for at Camilla kan på tirsdag og at det selvfølgelig blir fint vær den dagen.

Men så er det en ting jeg vil gjøre som ikke her noe med frisk luft å gjøre, og det er maling. Kanskje jeg får tatt noen fine bilder jeg kan male senere. Uansett slapp ikke tanken på maling og fine farger taket, så derfor ble det en tur i den butikken jeg elsker mest av alt, og det er Søstrene Grene. Der har de jo billig maling og alt annet jeg trenger, men det ble ikke noe maling. Ikke fordi de ikke hadde, men fordi jeg fant andre ting jeg ville ha... Og det var ting til scrapbooking. Jeg har jo, siden Miss døde, hatt planer om å lage et album med bilder av henne. Men som alltid er jo ikke penger det jeg har mest av... Derfor ble det ikke maling denne gangen. Uansett er jeg godt fornøyd med å ha klart å skaffe litt materialer til album, og album å ha alt i til bare 160 kr.

Så nå er det bare å reise ned til mormor og rote fram alle bildene jeg har tatt av katten min opp gjennom årene. Jeg har jo selvfølgelig mange bilder av henne digitalt også, da hun ofte har blitt offeret og har blitt skutt på med blitz. ikke rart hun ser gretten ut på mange av bildene. Sikkert ikke morsomt å stadig møte på den linsa og blitzen bestandig heller, men hun har vært flink linselus slik at jeg har fått maaaamge fine bilder av henne og enda fler dårligere bilder:)

Så når jeg har fått tak i alle bildene håper jeg jo selvfølgelig å få litt hjelp og ideer av min kjære kusine som er blitt dronninga av scrapbooking og kortlaging:)

Men før det, ser jeg først og fremst fram til tirsdagen og turgåing med Camilla og Athena. Håper det blir noe av.

og i anledning den fremtidige turen vår og det fine været vi vil ha har jeg funnet et fint bilde av noe jeg håper på å då tatt bilde av jeg også.

Tine

Kattens helbredende evner

Nå som jeg har vært hjemme i tre dager som en febervarm zombie og fortsatt er litt pjuskete har jeg tenkt over hvilken innvirkning Miss hadde på meg når jeg var syk, da hun levde. Det var jo like ille å være syk, men ikke så ille allikevel fordi det var en liten hårete ball etter meg uansett hvor jeg gikk. hun lå alltid på fanget eller ved siden av meg i senga, helst oppå meg...
Hun brukte sine helbredende evner flittig gjennom livet ved å være sammen med oss når vi var syke. Ikke var det vanskelig å benytte seg av det heller. Eneste som måtte til var å hente henne fra enn hun måtte befinne seg og gå å sette seg, eller legge seg. Miss ble liggende, så lenge hun ble kost med.
Det at katten har helbredende evner er jo egentlig noe gammelt.. jeg har jo sett mye på Animal Planet, og der har de hatt litt historiske deler i et program om katteraser. (Cats 101) Disse tingene har jeg prøvd å finne igjen på nett uten å lykkes, men noe fant jeg jo, og det var at i gamle egypt var katten hellig og straffen for å skade eller drepe en katt var døden. og når katten døde ble den mumifisert. de gamle egypterne trodde også katten kunne beskytte dem i mørket for onde ånderpå grunn av dens evne til å se i mørket. Katten var også et symbol på visdom og klokskap. men ingenting om de helbredende evnene de har snakket om på Animal Planet. som også skal være en del av det gamle egypt. De gamle grekerne trodde også på kattens helbredende evne.
Men de fleste som har katt vet jo at katten har en helbredende effekt på oss uten at vi ikke vet helt hvorfor. Mange tror det Har noe med malingen til katten og vibrasjonene som oppstår når den ligger på oss og maler. Jeg tror det kanskje bare er nærværet og at vi føler oss passet på, Og at katten føler en omsorg for oss når vi er syke og selvfølgelig varmen katten gir fra seg. Men om vi hadde følt den samme helbredende effekten om en hund hadde gjort det samme er jo ikke sikkert... kanskje tvilsomt også...